Fra gjeldsslave til millionlønn

Jeg heter Benedicte, og dette er min askepott-historie. 

Jeg husker fortsatt de stressende morgenene der jeg måtte endevende veskene mine for å finne nok mynter til å betale for bussen ned til togstasjonen, eller når kortet mitt ble avvist når jeg skulle unne meg en dobbel havrelatte med vanilje på Espresso House. Jeg husker noen år senere at jeg avlyste et møte fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle komme meg dit fordi bilen var tom for diesel. Jeg skylde på sykdom fordi det var for flaut å innrømme. 

Årsaken var at jeg byttet tid mot penger, og hadde en lav stilling i en dårlig betalt jobb. Jeg hadde en lav stilling fordi jeg var lat og påvirket av venninner som fikk lønnen sin av NAV, og jeg hadde dårlig lønn fordi jeg ikke turte å forhandle. 129,- kroner i timen var lavt, selv i 2013. Vennene mine jobbet ikke, festet mye og sov lenge. Jeg festet også mye og sov lenge, men jeg hadde i alle fall jobb, så da var det ikke så farlig - jeg tjente i alle fall mine egne penger, tenkte jeg. 

Jeg hadde mange pengeblokkeringer. Jeg trodde jeg måtte komme fra en rik familie eller vinne i lotto for å få tilgang på penger. Jeg hadde såvidt fått en 2’er i den enkleste videregående-matematikken takket være verdens snilleste lærer, og hadde ingen bachelor i økonomi og ledelse, så uansett hvor mange ideer jeg hadde, kunne jeg aldri starte bedrift. Jeg sjekka aldri skattemeldingen, for jeg forstod den ikke uansett. Jeg visste ikke hva moms var, og når jeg ble fortalt at man kunne legge på 25% og trekke fra 20% og likevel ende opp med samme sum, gikk det rundt for meg. Hvordan skulle jeg noen gang forstå dette? 

Så kom covid. Jeg hadde nettopp blitt mamma og elsket livet som hjemmeværende. Jeg hadde begynt å få litt oppmerksomhet på sosiale medier, og bedrifter kontaktet meg for samarbeid. Jeg jobbet samtidig som journalist, for utdanning hadde jeg klart å skaffe meg. Det hadde mamma og pappa sagt at var viktig, selv om ingen i familien hadde det fra før av. Jeg ble permittert fra jobben som journalist våren 2020, og fikk beskjed om å komme tilbake til høsten. Det var da jeg, som mange andre, måtte velge kohorten min. Hvem skulle jeg ha i hverdagen min fremover? Hvem skulle jeg la påvirke meg? 

Jeg begynte å oppsøke nettverk, deltok på de få eventene som ble arrangert i denne perioden og opprettet konto på ClubHouse (husker du?) og begynte både å lytte og dele. Følgertallene vokste, og nettverket ble større. Samboeren min kjøpte Mac til meg. Jeg husker fortsatt regningen på svimlende 19.000 kroner, men han trodde på meg, og den ikke-eksisterende influenserkarrieren min. Jeg hadde gått fra vennskap og forhold hvor alt var en konkurranse, og hvor sosiale medier ble sett på som tullete. Nå hadde jeg et nettverk og en samboer som så potensialet i meg, heiet på meg og investerte i meg. 

Jeg jobbet hardt og strategisk. Jeg var synlig i podcaster, presse og skrev egne kronikker. Jeg debatterte, drev oppsøkende salg, og markedsførte produkter før jeg fikk betalt, for at de skulle oppdage meg. Jeg leste utallige selvutviklingsbøker, lyttet til podcaster og tok amerikanske influenserkurs. For ikke å snakke om de tusen timene jeg rakk å bruke inne på ClubHouse, før det floppet. 

Spol et halvt år frem i tid, og jeg leverte oppsigelsen min. Jeg hadde på tre måneder tjent like mye som jeg gjorde på ett år som journalist. Og selv om jeg til tider tvilte på meg selv såpass mye at jeg til og med dro på andre jobbintervjuer, bestemte jeg meg vinteren 2021 for å ikke ha noen plan B - noensinne. 

I dag er det april 2025, og det er fire og et halvt år siden jeg sa opp jobben min. Jeg har omsatt for 17 millioner, er gjeldfri på hytte, båt og bil, og bor i et nybygget luksushus i Spania. Jeg lever drømmen - min villeste fantasti - bare fordi jeg overkom pengeblokkeringene mine, bygde nettverk og byttet ut hvem som fikk påvirke meg.

Ta dette som et bevis på at du har makta over ditt eget liv. Ta den! 

Jeg heier på deg.